tirsdag 29. januar 2008

Lassoens Sang

Lassoens Sang er en novelle skrevet av Marry Ailonieida Somby.

Den handler om Inga og Per John. De er begge samer og bor oppi nord. En dag når Per John hjelper Inga å merke reinene kommer en rivgo dame og tar bilder av dem. En rivgo er en som ikke er same. Per John legger armene sine rundt Inga. Hun begynner å tenke på å joike. Utover kvelden så ligger Inga søvnløs i sengen, alt hun kan tenke på er Per John og reinene. Hun står opp og tar med kassetter, spilleren, mikrofon og batterier, så går hun ned til fjellvannet. Joiken har tatt form i henne i flere dager nå, og er endelig klar til å joikes. Melodien er lys og vakker, og hun får med alt. Per Johns lette kast med lassoen, reinene hans og de blå grønne øynene. Dagen etter så ber Per John henne være med på dans ned i bygda. Hun har kledd seg og har gjort seg helt klar til å dra, men så kommer moren og sier at reinen hun hadde merket dagen før hadde blitt syk og hun måtte passe på den. Broren hennes, Ammund, drar på dansen. Inga har stelt reinen og gått og lagt seg når broren hennes dukker opp igjen.
Dagen etter går hun bort til hytta til Per John, hun skal gi han kassetten. Men når hun kommer frem har Per John allerede besøk av rivgo dama. Inga snur og løper hjem, på veien knuser hun kassetten med en stein, tapen som tyter ut ser ut som en tynn plastlasso i floke når vinden tar den.

Denne fortellingen har klare novelle kjennetegn, den har få personer involvert og går over et kort tidsrom med en overraskende slutt.

Novellen er skrevet med ”flue på veggen” teknikk. Vi får ikke noe spesiell innblikk i følelsene til personene og må tolke det de gjør for og skjønne følelsene dems. Som når Inga knuser kassetten hun har lagd med joiken hans.

Denne historien har ingen parallell handlinger, og det som setter konflikten i gang er at rivgo dama tar bilder av dem og Inga blir sur. Det som ødelegger forholdet mellom dem totalt er når Inga ikke får dratt på dansen og Per John får besøk av rivgoen.

I novellen blir det brukt et par frampek som viser at forholdet mellom Inga og Per John ikke kommer til å gå så bra i fremtiden. Den første er at reinen som Per John og Inga merkte sammen blir syk, og at Per John har besøk av rivgo damen.

Inga er en ung samisk jente som bor med familien sin på fjellet i nord. Familien lever av reinsdyr og hun har en eldre bror Ammund. Hun har kort praktisk hår. Hun er helt klart forelska i Per John, og lager en joik til han. Per John bor i en hytte ikke langt fra de. Han er flink med lasso og har blågrønne øyne.

Ordbruket i teksten er hovedsakelig nøytralt, finner ikke noe dominans av verken ordvalør eller ordklasse. Naturen er fjellandskapet i nord. Det finnes en bygd i nærheten, og store beitemarker for reinene.


Dette er en typisk kjærlighets historie med klassisk oppskrift. Jente møter gutt, jente viser interesse, gutt dropper henne for annen jente. Men denne har en del nyere vrier og er faktisk ganske interessant. Forfatteren bruker noen ganske tydelige frampek som gjør at man vil lese videre for og se om de er sanne. Forfatteren gjør altså en bra jobb med å fenge leseren.

Vendepunktet i historien må være når Inga ikke får lov og gå på dansen med Per John, selv om han har bedt henne, jeg tror det var hennes eneste sjanse og få ham.

”Inga tar noen dansetrinn av glede. Per John har spurt henne om hun vil være med på dans! Ned til bygda på dans. Hun lar kofta si svinge så kantene bruser. Sist vinter gikk hun på swingkurs på vinter-boplassen. Hun bestemte for å ta kofta på, selv om bygda kryr med turister som kommer til å glane. Den er flott å danse swing i! Og Per John kommer til å føle ekstra samhørighet med henne. Hun er sikker på at han også kommer til å ha kofte på seg. Med et stramt sølvbelte over de vuggende smale hoftene. Og et silkesjal rundt halsen som kommer til å stryke kinnet hennes når de danser. Hun er i gang med å feste frynsesjalet med søljer, det fineste hun har, da mor kommer inn.”

Her er et utdrag fra historien som viser hvor mye hun faktisk hadde tenkt på det og gledet seg. Hun bryr seg ikke om hva turistene kommer til å si om kofta hennes siden alt hun tenker på er Per John. Hun har til og med tenkt på akkurat hva han kommer til å ha på seg. Rett etter dette utdraget sier moren til henne at reinen hun hadde merket med Per John har blitt syk og hun må passe på den.

”Angsten brer seg plutselig i magen på Inga. Ikke den kalven, reinkalven som Per John hadde fanget for henne. Hendene deres som møtes på reinsdyr pelsen. Akkurat den kalven skulle være stammor for deres egen flokk.”

Her viser forfatteren åssen hun reagerer og tenker når hun ikke får lov å dra på dansen. Hun hadde tenkt på å faktisk prøve og gifte seg med denne mannen, med ”stammor for deres egen flokk” mener hun garantert å starte et liv med denne mannen.

mandag 28. januar 2008

Internett og Nettkommunikasjon

Internett er det største mediet i dag, på nettet finner du omtrent alt du leter etter. Informasjon, hjelp, underholdning, kontakt og nyheter. Alt du kan tenke deg. Trenger du informasjon finnes det tusenvis av informasjons videoer og dokumenter. Hvis du trenger hjelp så finnes det forumer for alle kategorier man kan tenke seg. Trenger man å kontakte noen finnes det email, chatte programmer og muligheten for å ringe over nettet. Det finnes uendelig mange nyhets sider hvis du føler behovet av å følge med på hva som skjer i verden.

The World Wide Web heter det, nesten alle har nett i huset sitt i dag. Nettet brukes til omtrent alt, og det bidrar til å gjøre jorda ”mindre”. På noen sekunder så kan du chatte med en kompis på ferie i Australia eller lese referat fra kampen mellom Everton og Tottenham 4. juli 2005. Nettet er grenseløst, hver dag spyr folk inn med nye sider som bidrar til å gjøre nettet enda større.

Språket man bruker på nettet når man chatter har mange forkortelser og forenklinger, ofte med såkalte smileys. For eksempel at ”så klart” blir for kortet til ”ofc”, fra engelsk: of course.

En blogg er en side på nettet som er en mellomting kommentar, dagbok eller nyhet. Bloggen er et personlig område der man kan utrykke følelser, kommentere nyheter eller diskutere ting. Blogging er veldig vanlig på for eksempel nyhets sider. Det er mange som ser på blogging som useriøst og tvivelaktig.

mandag 21. januar 2008

Scenografi

Scenografien i et dramastykke eller en teaterforestilling er et begrep som omfatter kulisser, kostymer, dekorasjoner og alt teknisk utstyr om visualiserer scenen. Sminke, rekvisitter og lys regnes og som deler i Scenografien. Han som jobber med dette kalles Scenografen og har et nært samarbeid med regissøren.

Det fysiske miljøet på scenen i dag varierer veldig fra gamle dager, og med det fysiske miljøet mener jeg kulisser. Ny teknologi har gjort det lettere å flytte på og heise opp store ting, så i dag kan kulissene være tunge konstruksjoner istedenfor lette og flyttbare kulisser.

Dekorasjoner kan skape et veldig realistisk miljø på scenen eller reflektere et symbolsk innhold. Som for eksempel hvis det er et fengsel med, så kan kulissene enten være tunge jern dører og tykke gitre eller bare skyggen av et gitter projisert på bakteppet. Det kommer helt an på hvor lenge det skal handle om fengslet eller om det krever et raskt scenebytte.

Lyset på scenen er og noe som kan brukes for å skape et realistisk scenebilde, som for eksempel skarp sol på våren eller en kald vinternatt. Lys kan også brukes for og for eksempel fremheve drømmesekvenser.

Noe annet som er veldig viktig er klær og utseende, det gir liv til en sceneskikkelse og forteller oss hvem han er. Vi ser med engang åssen person han er, hvis er fattig har han kanskje hullete dongeri bokser og en slitt genser og hvis han har mørk dress og slips. I eldre skuespill så brukes klærne til og vise hvem tidsperiode det er. Hvis det for eksempel er fra middelalderen så går mennene i brynje eller rustning, mens damene går i store kjoler.

En rekvisitt er gjenstander som brukes på scenen. En bok, en pistol eller en paraply, kan være hva som helst. De kan og ha en symbol funksjon, som for eksempel Hamlet som går rundt med en bok.