Lassoens Sang

Lassoens Sang er en novelle skrevet av Marry Ailonieida Somby.

Den handler om Inga og Per John. De er begge samer og bor oppi nord. En dag når Per John hjelper Inga å merke reinene kommer en rivgo dame og tar bilder av dem. En rivgo er en som ikke er same. Per John legger armene sine rundt Inga. Hun begynner å tenke på å joike. Utover kvelden så ligger Inga søvnløs i sengen, alt hun kan tenke på er Per John og reinene. Hun står opp og tar med kassetter, spilleren, mikrofon og batterier, så går hun ned til fjellvannet. Joiken har tatt form i henne i flere dager nå, og er endelig klar til å joikes. Melodien er lys og vakker, og hun får med alt. Per Johns lette kast med lassoen, reinene hans og de blå grønne øynene. Dagen etter så ber Per John henne være med på dans ned i bygda. Hun har kledd seg og har gjort seg helt klar til å dra, men så kommer moren og sier at reinen hun hadde merket dagen før hadde blitt syk og hun måtte passe på den. Broren hennes, Ammund, drar på dansen. Inga har stelt reinen og gått og lagt seg når broren hennes dukker opp igjen.
Dagen etter går hun bort til hytta til Per John, hun skal gi han kassetten. Men når hun kommer frem har Per John allerede besøk av rivgo dama. Inga snur og løper hjem, på veien knuser hun kassetten med en stein, tapen som tyter ut ser ut som en tynn plastlasso i floke når vinden tar den.

Denne fortellingen har klare novelle kjennetegn, den har få personer involvert og går over et kort tidsrom med en overraskende slutt.

Novellen er skrevet med ”flue på veggen” teknikk. Vi får ikke noe spesiell innblikk i følelsene til personene og må tolke det de gjør for og skjønne følelsene dems. Som når Inga knuser kassetten hun har lagd med joiken hans.

Denne historien har ingen parallell handlinger, og det som setter konflikten i gang er at rivgo dama tar bilder av dem og Inga blir sur. Det som ødelegger forholdet mellom dem totalt er når Inga ikke får dratt på dansen og Per John får besøk av rivgoen.

I novellen blir det brukt et par frampek som viser at forholdet mellom Inga og Per John ikke kommer til å gå så bra i fremtiden. Den første er at reinen som Per John og Inga merkte sammen blir syk, og at Per John har besøk av rivgo damen.

Inga er en ung samisk jente som bor med familien sin på fjellet i nord. Familien lever av reinsdyr og hun har en eldre bror Ammund. Hun har kort praktisk hår. Hun er helt klart forelska i Per John, og lager en joik til han. Per John bor i en hytte ikke langt fra de. Han er flink med lasso og har blågrønne øyne.

Ordbruket i teksten er hovedsakelig nøytralt, finner ikke noe dominans av verken ordvalør eller ordklasse. Naturen er fjellandskapet i nord. Det finnes en bygd i nærheten, og store beitemarker for reinene.


Dette er en typisk kjærlighets historie med klassisk oppskrift. Jente møter gutt, jente viser interesse, gutt dropper henne for annen jente. Men denne har en del nyere vrier og er faktisk ganske interessant. Forfatteren bruker noen ganske tydelige frampek som gjør at man vil lese videre for og se om de er sanne. Forfatteren gjør altså en bra jobb med å fenge leseren.

Vendepunktet i historien må være når Inga ikke får lov og gå på dansen med Per John, selv om han har bedt henne, jeg tror det var hennes eneste sjanse og få ham.

”Inga tar noen dansetrinn av glede. Per John har spurt henne om hun vil være med på dans! Ned til bygda på dans. Hun lar kofta si svinge så kantene bruser. Sist vinter gikk hun på swingkurs på vinter-boplassen. Hun bestemte for å ta kofta på, selv om bygda kryr med turister som kommer til å glane. Den er flott å danse swing i! Og Per John kommer til å føle ekstra samhørighet med henne. Hun er sikker på at han også kommer til å ha kofte på seg. Med et stramt sølvbelte over de vuggende smale hoftene. Og et silkesjal rundt halsen som kommer til å stryke kinnet hennes når de danser. Hun er i gang med å feste frynsesjalet med søljer, det fineste hun har, da mor kommer inn.”

Her er et utdrag fra historien som viser hvor mye hun faktisk hadde tenkt på det og gledet seg. Hun bryr seg ikke om hva turistene kommer til å si om kofta hennes siden alt hun tenker på er Per John. Hun har til og med tenkt på akkurat hva han kommer til å ha på seg. Rett etter dette utdraget sier moren til henne at reinen hun hadde merket med Per John har blitt syk og hun må passe på den.

”Angsten brer seg plutselig i magen på Inga. Ikke den kalven, reinkalven som Per John hadde fanget for henne. Hendene deres som møtes på reinsdyr pelsen. Akkurat den kalven skulle være stammor for deres egen flokk.”

Her viser forfatteren åssen hun reagerer og tenker når hun ikke får lov å dra på dansen. Hun hadde tenkt på å faktisk prøve og gifte seg med denne mannen, med ”stammor for deres egen flokk” mener hun garantert å starte et liv med denne mannen.